I Noreg har vi eit mål om at innbyggjarane skal ha et likeverdig tilbod av helsetenester, uansett kvar dei bur. Det er òg stor einigheit om at all utgreiing, diagnostisering og behandling skal vere basert på kunnskap og felles retningslinjer. Likevel viser undersøkingar at det er variasjon i både kvaliteten på pasientbehandlinga og forbruket av helsetenestene.

Overbehandling og overdiagnostikk har vore tema for diskusjonar og satsingar over lengre tid, men no er vi betre stilte enn nokon gong når det kjem til å identifisere utfordringane. Verktøy som kvalitetsregister, Helseatlas og felles fagsystem gjer det enklare å hente inn og analysere data. Helse Vest har jobba mykje med uønskt variasjon, blant anna innanfor ortopedi og radiologi, og vil nytte kunnskapen og erfaringane hefra til å forbetre fleire fagområde. 

Vi må strukturere arbeidet med riktig oppgavedeling og effektiv organisering. Det inneber òg å fordele oppgåver til anna personell når helsefagleg kompetanse ikkje er nødvendig.

• Oppgåvedeling mellom dei ulike faggruppene

• Endra oppgåver og oppgåvedeling som følgje av digitalisering og nye verktøy

• Betre planlegging av bemanningsbehov og turnusar

• Kompetanseutviklingsplanar og verktøy for kompetanseutvikling

Det vil bli meir krevjande å sikre tilstrekkeleg fagleg kapasitet. Det å behalde, utvikle og rekruttere medarbeidarar er derfor ei stor og stadig aukande utfordring. Sjukehusa har òg ei heilt sentral nøkkelrolle i utdanninga av helsepersonell og spesialistar, som vi kan dra meir nytte av. Vi ser store moglegheiter for ytterlegare samarbeid og gjensidig nytte mellom utdanningssektoren og eit breitt spekter av aktørar i spesialisthelsetenesta og primærhelsetenesta.

FN har slått fast at klimaendringane er ein trussel for menneskeheita, men ifølge Verdens Helseorganisasjon er endringane også den største helsetrusselen vi står framfor. 

Spesialisthelsetenesta er ein stor samfunnsaktør med eit stort samfunnsansvar. Med 150 000 tilsette frå Hammerfest til Kristiansand og omlag 2,2 millionar pasientar innom årleg, set norske sjukehus eit solid avtrykk. Potensialet for å kutte utslepp er stort. Men for å utnytte det potensialet er omstilling nødvendig. 

Helseberedskapen er ein sentral del av samfunnet sin totalberedskap. Helseberedskapen er forvaltinga og helse- og omsorgstenesta sine førebuingar for å førebyggje og handtere helsemessige konsekvensar av hendingar som ulykker, kriser, katastrofar og krig. Helse Vest skal utvikle nødvendig kapasitet, og samarbeide tett med andre relevante aktørar for å ivareta totalberedskapen. 

Målet med samhandling mellom helseføretak, kommunar og andre samarbeidspartnarar er å yte samanhengande og berekraftige helsetenester til pasientane, innanfor dei økonomiske rammene. Gjennom gode pasientforløp som blir avtalt mellom spesialist- og kommunehelsetenesta, med involvering av pasient/pårørande, og som inkluderer god flyt av informasjon, vil tilgjengelege ressursar blir nytta best mogeleg.  

I samhandlinga er det heilt nødvendig å gjere kloke val og prioritere i fellesskap når ressursane blir knappare og delen eldre i befolkninga aukar. Det er også nødvendig å samarbeide om å motverke over- og underbehandling, slik at fleire pasientar får auka helsegevinst, eller minst same helsegevinst utan auke i bruk av ressursar. 

Det er etablert helsefellesskap i alle føretaksområda. Helsefellesskapa er verkemiddel for å fremje samhandlinga mellom helseføretak og kommunar om heilskaplege og trygge tenester for pasientar og brukarar. Gjennom helsefellesskapa blir det arbeidd for betre felles planlegging og utvikling av tenestene. Rolla til det regionale helseføretaket er å leggje til rette for god samhandling, gjennom å delta og bidra når felles utfordringar kan løysast meir effektivt med regional og/eller nasjonal støtte.

Helse Vest har jobba med innføringa av felles måte å jobbe på innan lager (L), innkjøp (I), budsjett (B), rekneskap (R) og anskaffingar (A) sidan 2017, med mål om å forbetre, effektivisere og auke kvaliteten på ei rekkje ikkje-medisinske tenester. For å planleggje den vidare utviklinga, vil vi utarbeide eit vegkart for desse tenestene. 

Pandemien har gitt oss ny innsikt i sårbarheiter når det gjeld forsyning og behov for lagerkapasitet. Felles infrastruktur som set oss i stand til å lagre og distribuere utstyr reduserer risikoen knytt til forsyningssikkerheit. 

Etter innføringa av LIBRA er den tekniske grunnmuren for å samordne ikkje-medisinske tenester i stor grad på plass. Mange samordningsgevinstar er i ferd med å bli realiserte.

Fleire fagmiljø er små og sårbare, men felles system og arbeidsprosessar gjer det no mogleg å yte tenester på tvers av føretaksgrensene i regionen. Grunnlaget for rekruttering av fagfolk er samtidig langt større når ein kan vise til eit miljø som har heile den regionale helseregionen som nedslagsfelt. Større fagmiljø og eventuell endra organisering gjer òg at vi kan betre kvaliteten og effektiviteten.

Det går føre seg ei rivande utvikling innanfor kunstig intelligens (KI) og helsetenester. Eksempel på det er bruken av KI-assistert robotkirurgi, automatisering av klinisk leiing og arbeidsflyt og identifisering av deltakarar i kliniske studiar. Ein annan trend er bruken av KI-drivne virtuelle assistentar, som kan kommunisere med innbyggjarar og pasientar. Og berre i løpet av få månader har bruken av KI til både innhaldsproduksjon og programmering av nye løysingar gått frå å vere ein framtidsvisjon til å bli noko daglegdags. Det kan bidra til å auke effektiviteten og redusere kostnadane ved helsetenester. 

I tillegg til fordelane KI kan gi, bringer det òg med seg ei rekkje utfordringar. Ei uro er at KI kan gi feil eller gi falske svar, noko som kan vera spesielt farleg i medisinske scenario. Det er òg viktig å ta omsyn til utfordringar rundt nøyaktigheit og tryggleik. Og sjølv om fleire av KI-tenestene ikkje tek betalt i kroner og øre, så samlar og bruker leverandørane dataene vi legg inn. Vi må derfor vere bevisste på kva vi brukar KI til, korleis vi brukar han og kva vi må gjere for å sikre tryggleiken til pasientane og medarbeidarane våre.